Temperaturmåleenheten Celsius: Beskrivelse og historie

Celsius er en av de mest kjente temperaturskalene i verden, brukt siden første halvdel av 1700-tallet for å måle luftens og vannets temperatur. I dag er den offisielle enhet for temperatur i hele verden, bortsett fra noen få land hvor Fahrenheit fortsatt brukes. Men hva er egentlig Celsius, hvordan fungerer det og hvem var den opprinnelige oppfinneren? Dette skal vi undersøke nærmere.

Oppkomsten av Celsius

Det er vanskelig å skille mellom ulike opphav til måleenheten Celsius. En del Celsius casino kilder peker på Anders Celsius, en svensk astronom som jobbet ved Uppsala universitet i Sverige. Han var medlem av Royal Swedish Academy of Sciences og hadde stor interesse for matematikk og fysikken. I 1742 publiserte han en artikkel hvor han introduserte den nye temperaturskalan, «Thermometrisk skala».

Men det finnes også noen andre som har bidratt til utviklingen av Celsius-skalaen. Én av dem er Daniel Gabriel Fahrenheit, en tyskfødt vitenskapsmann som i 1724 introduserte sin egen temperaturskala, kjent etter navnet hans. Fahrenheit var interessert i å finne sammenhenger mellom ulike måleenheter og hvordan de kunne brukes for å bestemme temperaturen.

Etter en langvarig debatt omkring hva som skulle være det offisielle måleprinsippet for temperatur, ble Celsius-skalaen i 1954 antatt som den internasjonale enheten. Dermed ble Fahrenheit skalaen gradvis erstattet av Celsius, selv om noen land fortsatte å bruke den.

Fungering av Celsius

Celsius er en kontinuerlig skala som tar utgangspunkt i det absolutte nullet (0 °C) og 100-graderpunktene (100 °C). For sammenligning er Fahrenheit-skalaen også ett grad-steg, men med et annet punkt for absolutt null (−459.67 °F).

Tilnærmet sier vi at en temperatur på x°C kan omskrives til x/5 × 9/5 + 32 = x°F hvor x er i Celsius og Fahrenheit respektivt.

Et eksempel: En lufttemperatur på 20 °C kan omregnes til (20 / 1,8) = 68,3 °F ved bruk av ovenstående regelen.

Variasjoner og enheter

I henhold til SI-systemet brukes Celsius-grader som det standardiserede måleprinsippet for temperatur. Dermed har temperaturen en verdi på mellom -273,15°C (absolute nul) og + 0 °C oppover i hver retning.

Det er også noen mindre kjente enheter basert på Celsius-skalaen, såsom:

• Kelvin: Dette er det offisielle måleprinsippet for temperatur innenfor SI-systemet. Det er svært likt Celsius med et absolutt null som 0 K. De forskjellige gradene i kelvin skilles av ett eneste nummer, f eks fra -272 til -273.
• Réaumur: Denne enheten ble oppfunnet på 1700-tallet og brukes stadig innen noen eldre eller spesielle sammenhenger.

Regulering og bruksområder

Celsius-bruk er nå dominerende i den internasjonale kommunikasjon, vitenskapelige samarbeider mellom landeier, matematisk teknologi, meteorologer og andre. Det finnes dog noen få land der Fahrenheit fortsatt brukes.

Som tidligere nevnt ble det vedtatt at Celsius skulle være enheten for temperatur i hele verden fra 1954. Men enkelte land eller regioner har vært nødt til å holde på sitt eget system, enten på grunn av tradisjoner, tekniske vansker, eller andre årsaker.

Svært mange produkter brukes også for temperaturmåling og kalibrering, så som termistere, varmepumper, gassolje-brennere. Dette gjelder til alle slags områder hvor temperaturen må måles på en samlet måte.

Bruk av Celsius

Celsius-bruk er både universelt og allmenngyldig i dagens verden. Det har blitt standard for enheter innenfor nærmest alle forsknings- og undervisningssamfunnet over hele kloden.

Innen matematisk teknologi, meteorologi og vitenskapelig undersøkelse er Celsius brukt i både teori og praksis gjennom årene. For eksempel kan man påpeke at forskningen til årsaken for menneskeklima endres mye av gangen etter ny kunnskaper har kommet frem, med nye metoder, modeller og større undersøkelser.

Innenfor meteorologi brukes Celsius da en daglig temperatur er nødvendig både i form av lufttemperaturen som også vil være viktig å vite hva man kan forvente hvis man skal se hvorfor et eller annet vejr påvirker hverandre.

I eldre tid og innen noen sammenhenger (f eks meteorologi) har man brukt Fahrenheit, men dette er nå størst på et fåtall steder.

Hva følger med Celsius i dag?

Bruken av Celsius skaper muligheter for bedre kommunikasjon over lands- eller kontinuerlige grenser. Det er flere samfunnsmessige viktige områder hvor denne enheten brukes:

Kunnskapsproduksjon og vitenskapelige undersøkelser: Brutt hele verden, som en del av internasjonal standardisert enhet for temperatur.

Tjenester: Innenfor transport, matvareindustrien og andre sammenhenger der det brukes varmekilder.

Helse- og miljøsituasjon: Innimellom eldre eller nyere situasjoner hvor størrelsen måler menneskesunnhet, -beskytter helsen eller i samband med andre temperatur-relaterte områder.

Samfunnsmessige viktigheter

Den nåværende standard for målenheter til temperatur er kanskje ikke så upopulær som det kan synes. Mange av disse bruksområdene, nevnt ovenfor, viser hvor mye den brukes i praksis og på daglig basis.

Det finnes flere forskningsprosjekter basert på Celsius skalaen blant andre innen meteorologi eller energiforskning som måler temperatur. Enkelte nyheter om koldfronts forekomst, syklon- eller byens utvikling kunne være resultat av denne enheten.

Felles oversikt

Hovedsakelig er Celsius brukt til å skille mellom ulike grader på temperaturen for å måle innenfor ulik sammenheng som kan brukes i vitenskap, samfunn og praksis. Nærmest alle land har også denne enheten blitt standard.

I de aller fleste tilfeller er dette et resultat av den store variasjonen på bruk over tid siden Celsius skala ble oppfunnet og størst på hele kloden enn det noen steder var før.

Dette skriver seg fra både eldre områder hvor Fahrenheit brukes, men nå har nær alle land gått over til denne enheten.